I tilfelle nån lure på når og koffer æ skreiv deinne sangen ... :)
Helt sida æ va liten gutt har sirkel´n fasinert mæ. Huske at æ ofte brukte å ligge på rygg i snyen om vinter´n å se opp i himmel´n. Å på dein tida va ikkje lyset fra byen så sterkt at æ ikkje fikk med mæ detaljan på den store svarte “skjermen” over mæ. Æ så på stjerman, mån å nordlyset som svevde førrbi. Ka e det som e der ute?
Æ blei opptatt av ailt som va runidt - hadde ruind form. Å da æ seinare førstod at åsså de minste byggesteinan i verden - atomet - gjenspeila de store planetan som sirkla rundt kværandre, blei æ einda mer fasinert. Koffer e aille viktige ting ruinde? Å koffer e det kun en sirkel som kan gjenspeile uendelighet? Det at ting går i ring må da være nokka av det viktigste i hele solsystemet.
Hjulet og kula e 2 viktige uendeligheta. Dein ene e retningsstyrt, mens dein andre kan vingle i alle retninge. Akurat som våres mulighet tel å kontrollere ting.
Som menneske kain vi gjennom hjulet påvirke ei retning fremover i livet, som like plutselig kan skjene ut tel sida førdi vi aldri kain kontrollere kula. Kula kain delvis balanseres, men ikke styres. En liten hump i banen å ...
Å det mest fascinerende e at mennesket åsså går i ring gjennom gjenfødsel og videreføring av dna. På samme måte som planta og dyr. Døgnet går i ring, lyset går i ring og vannet går i ring.
Å jo mer æ tanke på det, jo mer fantastisk synes æ det hele e. At noe så stort og samtidig så smått kan eksistere sammen i en stor uendelig syklus …
Som menneska går vi gjennom gode og vonde sirkla i livet. Da fungere sirkel´n mer som et 8 tall kor vi får muligheten tel å endre retning over kula. Og uten ytterligheta som varmt og kaldt, lyst og mørkt, vått og tørt, vondt og godt, sorg og glede, hat og kjærlighet - kan vi ikke finne en god middelvei. Livet e som ei kula i fart som søke sæ frem i ulent terreng.
