I tilfelle nån lure på når og koffer æ skreiv deinne sangen ... :)
Denne visa blei tel under Korona-tida, da en meter avstand mellom menneska va et krav, å ikkje bare ei oppfordring. Å samtidig førrdi dette va på ei årstid korr fysisk kontakt mellom menneska i nord e litt mer laber enn ellers. Ei tid korr vi e mest opptatt av det som skjer på våres sida av brøyteskaveln. I de mørkaste uken fra slutten av november tel starten av januar blir vi tel innemennska som sysle med ting som vi ellers i året ikkje bruke så mye tid på. Det skal pyntes tel jul og en vegg skal males eller noen skapdøre burde repareres. Det skal bakes og ordnes med julegava. Tankan går i retning familie. Åsså tel dem langt borte … Det e´kje like enkelt å slå av en prat med naboen over gjerdet, eller invitere tel grillkveld på terrassen. Selv om vinter´n og mørketida e fin gjør den oss samtidig litt introvert og oppslukt i egne rutina. Men samtidig e vi flinke tel å sende ut signala tel aille ruindt oss om at vi bryr oss. Opplevelsen av å kjøre fra byen å ut på laindet en sein desemberkveld - gjør nokka med mæ. I stummanes vintermørke lyse julestjerne og adventslys mot mæ fra de fleste hus. Folk prøve å pynte opp både i sin egen og andres tilværelse førrdi dem vet at det eillers ville sett ganske så kalidt og mørt ut. En slags felles humørdugnad. Så selv om vi e litt på avstaind evne vi å vise at vi bryr oss. Men førr enkelte blir avstaind´n enda større i jula. Å førr dem e det ekstra viktig at vi e tel stede åsså når vi e på avstaind. Budet om å være mot andre slik du ønske andre skal være mot dæ - e viktig når kulda å vintermørke gjør oss ailler mest sårbare.