I tilfelle nån lure på når og koffer æ skreiv deinne sangen ... :)
Å være en byorginal e ofte nokka som førbindes med rusproblema, handicap eller psykiske lidelsa. Vel, tel en viss grad kain det stemme, men en byorginal e jo så mykje mer einn det. Å være en orginal - det ligg jo i ordet - e en person som det finnes kun EN av. En person som stikk sæ ut i mængden og som deffør legges merke tel. Ka som gjør han så orginal e jo førskjellig fra person tel person - men som oftest e byorginalan persona som aille vet av på godt og vondt. Litt som en populær rebell rocke-artist kain være.
En av de tidligste vi kjenne tel e han Gerhard Wilhelm Schumaker(1849 - 1913). Han "Tuill-Gerhard" som han blei kalt. Der nokka skjedde va han Gerhard tel stede. Gerhard som ikkje kunne snakke, hadde sin faste plass i kirka og deltok i mange begravelsa. Førr da vanka det ofte litt kaffe og bevertning i etterkant. Alle visste kæm han va og da han døde 64 år gammel i 1913 hadde det aldri vært et så stort gravfølge i Tromsø. Alle var glade i Gerhard.
Tel aille tide har det fuinnes menneska som ikkje har passa heilt inn i byens A4 liv. I begynnelsen blir folk litt overraska, men etter kvært glir det hele over tel å bli en vane og folk lære å leve sammen med dem. Av og tel vanskelig, tel tider plagsomt, andre ganga morsomt og samlanes. Men ofte velge folk å bare se førrbi disse eller snu sæ bort, førr å slæppe å involvere sæ. Men aille "kjeinne" vi byoriginalan. Om ikkje personlig så gjennom ailt som blir førrtelt om dem. Og som oftest va dem tildelt saftige utnavn som va beskrivanes og lette å huske.
Æ trur det e viktig å løfte frem aille disse og ikkje glemme at aille har rett tel et godt liv. På tross av mentale lidelsa, fysiske handikap eller sosiale problema. Å deffør må vi ta vare på byorginalan våres og kanskje i større grad vise dem respekt.
